Farvel

Da jeg kom hit i juli, skal jeg innr�mme at jeg noen ganger f�lte dette aldri kom til � ta slutt. At dette skulle v�re livet mitt i over 4 m�neder, var noen ganger vanskelig � takle. Plutselig ville jeg ikke lengre fullf�re dr�mmen min, og jeg angret p� at jeg hadde hatt denne dr�mmen� Det � ikke kunne spr�ket, var vel kanskje det som var mest frustrerende. N�r du �nsker s� inderlig � kommunisere med noen, ogs� bare fungerer det ikke. Heldigvis s� snudde disse f�lelsene seg. Jeg fikk jo s� god hjelp der! Spr�k tar tid, det l�res ikke over natta. Og det var noe jeg bare m�tte godta.

P� barnehjemmet fikk jeg en ekstra familie. Alle klemmene og kyssa. All kj�rligheten. Det er fantastisk. Det � bli stoppet p� gata, bare for � prate. Utrolig hvor hjertelige disse peruanerne er! Jeg s� plutselig hvor �pne disse menneskene var. Sv�rt hjelpsomme og pratsomme. Dette gjorde at tankene snudde seg, og hver dag ble en fryd. Det � f� lov � reise til skolen, og hjelpe til. V�re hos barna p� barnehjemmet p� kvelden. Hjelpe til der det gikk � hjelpe til. Utrolig fint og givende. Bare det � f� v�re med barna p� kvelden noen timer f�r de skal legge seg. Utrolig, utrolig verdifullt. Bare det � kunne hjelpe til slik at tantene kan f� et lite pusterom, de som jobber 24 timer i d�gnet. For noen flinke damer!

Den siste uka gikk utrolig fort. Egentlig hele oppholdet har g�tt utrolig fort. Allikevel har jeg greid � ta vare p� alle �yeblikkene og minnene. Minner og �yeblikk som jeg tar med meg i hjertet mitt for alltid.

Fredagen var min siste dag p� skolen. Plutselig skulle jeg ikke lengre st� opp klokken halv 7 om morgenen og m�te alle disse flotte barna. Plutselig var jeg p� den siste dagen. Denne dagen var ogs� fiesta for � feire barnas rettigheter. Noe som gjorde at det var full fart p� skolen. For min del, passet det utmerket. Det gjorde det litt lettere � komme igjennom dagen. Gjorde at jeg klarte � glemme litt at dette egentlig var min siste dag. Midt i lekene ble det plutselig tatt frem at jeg skulle reise. S� mange pene ord de sa. Takk fra l�rere. S� utrolig hyggelig! Men ogs� veldig t�ft. Det � f� brev og tegninger fra hele 5 klasse, takk og masse gode klemmer. Det var noe jeg satte utrolig stor pris p�. Selvf�lgelig klarte jeg ikke holde t�rene tilbake, og det ble en del snufsing n�r jeg m�tte si farvel til alle. Selvf�lgelig vet jeg at flere av disse menneskene, de vil jeg aldri m�te igjen..

S�ndag var dagen hvor kofferten og sekken var ferdig pakket, og dagen jeg reiste. Da jeg gikk ned i huset med Yrma, ble alle barna og tantene hentet. De hadde laget brev til meg alle sammen, som jeg fikk med meg. Jeg fikk ogs� koselige ord og takk fra de st�rste barna og tantene. Utrolig hvor heldig jeg er som har hatt disse menneskene i livet mitt! Mennesker som vil ha en stor plass i hjertet mitt for alltid.

Men vi vet alle at en dag kommer man til det siste kapittelet, og eventyret avsluttes. Kapittelet lukkes, og man m� begynne p� et nytt. Selvf�lgelig er det bra at livet g�r videre, men det er ogs� trist n�r det inneb�rer � reise fra de menneskene man er blitt s� utrolig glad i. Jeg er s� utrolig takknemlig for tiden min p� barnehjemmet og skolen. Dette har gitt meg utrolig mye l�rdom. L�rdom som jeg tar med meg videre i livet. Det er som pappa sa: �Snart er det ikke lenger en dr�m, snart er det et minne�. Det er der vi er n� n�r jeg sitter p� flyplassen i Florida. Jeg er ikke lengre i Peru, og dr�mmen er n� et minne. Et fantastisk godt minne! En opplevelse i livet som kommer til � ha betydning for mine neste kapitler.

Snipp snapp snute, s� var eventyret ute. 

Oppdatering

Oi! Jeg skal innr�mme at jeg faktisk trodde jeg blogget forrige uke... Dette beviser kanskje hvordan tiden bare flyr forbi. Selvf�lgelig vet jeg at tiden er lik som i Norge. Allikevel m� jeg si at jeg lever i den tro at tiden her i Peru er spesiell. Det g�r s� usannsynlig fort..

Heldigvis er det ikke bare p� grunn av at tiden g�r fort, at den er spesiell. Hovedgrunnen er vel alt hva den gir meg. Tiden. Alle de flotte stundene med barna og menneskene her i Peru. Jeg er s� heldig!

Da jeg reiste ante jeg ikke hva som kom til � m�te meg. N�r jeg n� ser tilbake p� tiden min her i Peru, skj�nner jeg ikke at jeg bare har v�rt her i 4 mnd. Jo, selvf�lgelig. Tiden har sust forbi. Men i forhold til alle opplevelsene og inntrykkene, er det nesten rart at alt kun er studd inn i 4 sm� m�neder... 

Jeg er p� onsdag. Onsdag kveld. Min siste onsdag for denne gang i Peru. S�ndag ettermiddag reiser jeg herfra. Jeg reiser fra livet jeg har levd i 4 mnd. Jeg har snart realisert dr�mmen jeg har dr�mt siden f�r jeg begynte p� barneskolen. Dr�mmen om � jobbe som frivillig. Akkurat her. Snart er det ikke lenger en dr�m. Snart er det et minne. Et fantastisk godt minne jeg vil beholde i hjertet mitt for alltid. 

For ikke lengesiden reiste Eline og jeg inn med hele gjengen fra barnehjemmet til shoppingsenteret i Chiclayo. Flere der hjemme i Norge hadde samlet inn penger i sommer som skulle brukes til noe spesielt som barna trengte. Etter litt prat, fant vi ut at kino og mat kunne v�re en smart ide. Det er f� ganger disse barna er ute av barnehjemmet. De reiser kun ut n�r det er skole, lege, tannlege, kirke osv. Veldig sjeldent er de ute for � kose seg. Selvf�lgelig innimellom, men ikke s� ofte. Det er farlig for barna � g� p� utsiden av omr�det alene. Men dere kan tro de ble glade n�r de kunne reise ut hele gjengen � se film og spise mat! SOM DE KOSTE SEG. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Det � se s� mange glade og takknemlige mennesker. S� tusen takk jenter og gutter, damer og menn som samlet inn penger! De satte uendelig stor pris p� det! 

Den siste tiden har g�tt til lek med barna, v�re p� skolen, og ogs� Mc Flurry (is). P� l�rdag arrangerte vi jentene en "norsk dag" for alle her i Aldea. Vi laget lapper, antrekket var pyjamas, lekte halen p� grisen, fisket etter godteriposer, danset og s� kontiki med de st�rste jentene. S� utrolig moro! :)

Til fredag er min siste dag p� skolen, og jeg skal innr�mme at jeg gruer meg. Plutselig skal jeg ikke lenger m�te opp p� skolen hver dag, og v�re med disse fantastiske menneskene. Denne dagen er det jo ogs� fiesta p� skolen fordi de skal feire barnas rettigheter. S� det skal sies at det ogs� blir en veldig spennende dag :) 

S� blir det litt mer lek med barna her p� barnehjemmet, og s� m� dessverre kofferten pakkes ordentlig for denne gang. Meeeen noen dager igjen enda! Heldigvis!

Hei og hopp!

S� utrolig flott det er � v�re her! Jeg kan ikke si det nok ganger, rett og slett. Ukene bare flyr, tiden raser forbi. Jeg har kun 2 1/2 uke igjen i Peru, og jeg begynner � kjenne at det stikker i hjertet. Jeg begynner � ane hva som kommer.. Dagen hvor jeg m� reise. Men den tid, den sorg. Jeg har jo fortsatt litt tid igjen! Og den skal benyttes til det optimale!

Dagene p� skolen er fantastisk morsomme! Her om dagen m�tte gyml�reren reise, s� Eline og jeg fikk ansvar for gymtimen. Det � holde kontroll p� de kjekke 5 klassingene, det gikk faktisk bra! Det ente med at de ble triste da vi ble hentet tidligere med combien.. Vi ogs�.. Vi koste oss jo s�! Er det noe jeg liker godt, er det � ha ansvar og undervise i gymtimer. Det er s� moro. De smiler og str�ler, og det er mye energi. Selvf�lgelig noen knall og fall osv.. Men s�nn er det jo bare.

Engelsktimene er ogs� veldig l�rerike og spennende. Det � st� foran en klasse, hvor du f�ler du gjerne skulle kunnet spr�ket feilfritt, det er litt skummelt. Allikevel veldig l�rerikt. Heldigvis har spr�ket bedret seg endel siden jeg kom, s� ting g�r mye lettere. Det er ogs� supert og dele engelsktimene med Eline!

I kunsttimene og timene hos f�rskolen fungerer jeg som hjelpel�rer. Dette er veldig moro! Bare det � sitte med barna og hjelpe de. Det gir meg s� mye. Det � se gleden og hva det betyr for dem. Herlig! 6 og 5 klasse lager s� utrolig mye fint i kunsttimene. I en lang periode har det n� blitt laget endel vesker og kurver av papir. S� utrolig flott det blir! Til og med musikk har det blitt litt av i musikktimene. De skulle plutselig l�re � tegne g-n�kkel, til min store begeistring! At jeg har tegnet rundt 30 n�kler de to siste dagene.. Det er ikke tull. Alle ville ha hjelp. Det var visst litt for vanskelig det. Men utrolig g�y. Dette er noe jeg kan! Har jo pugget p� � tegne n�kler p� skolen!

Har ogs� blitt noen bilder fra Monsef� da vi ble hentet med combien p� skolen. En liten smakebit fra byen v�r :)

Og til slutt m� vi ikke glemme den store fotoshooten i casa 4 i ettermiddag. For et rabalder det blir med kamera! Alle vil ta bilder, alle vil se, alle vil p� film. Jeg endte opp med 180 bilder p� kameraet. Og dette kun p� 3 timer. Wow. For en gjeng! Med en gang man gir bort kameraet, det er da det begynner.. :)

Nei for et herlig liv vi har her i Peru. S� mye glede, s� mye smil, s� mye latter. Jeg har sagt det f�r, men m� si det igjen. For et flott sted � v�re!

Dia de la Canci�n Criolla

P� fredag var det siste dagen i oktober, og for mange betyr dette Halloween. Her p� skolen betydde dette "Dia de la Canci�n Criolla". Halloween ble ikke markert her, fordi Halloween er noe som ikke er fra Peru. Noen elever fra hver klasse fremf�rte en sang. Disse sangene handler om Peru, og de synger disse for � hedre landet sitt. �nsket var at barna skulle f� kjenne hvor viktig og hvor stolt man kan v�re over landet sitt. 

De er vanvittig t�ffe disse barna. Bare det � st� foran hele skolen n�r du g�r p� f�rskolen, nei det synes jeg er t�ft det. Ogs� er de flinke ogs� da selvf�lgelig. B�de p� sang og dans. De vet � underholde! Og de fullf�rer med stil, alle sammen! :)

Etter skolen, reiste vi 5 jentene inn til Chiclayo for � kj�pe is :) Her fikk vi en stor overraskelse. Her var det jo pyntet til Halloween! Barna gikk utkledd i kostymer, og gikk Halloween i alle butikkene p� senteret. 

P� l�rdag kveld reiste Mathilde og Camilla fra oss... Heldigvis kommer de tilbake fra tur p� s�ndag. 

Dagene best�r av skole og lek med barna. Ogs� en tur for � kj�pe mc flurry i Chiclayo selvf�lgelig innimellom. Fine dager. Barna er s� herlige! 

Jentetur til Piura

Onsdag kveld, tok vi nattbussen til Piura. Potetgull, kjeks, sjokolade og brus, var alt i boks f�r vi reiste. Som vi gledet oss!

Da vi ankom bussplassen, var vi plutselig overlatt til oss selv. Godt vi er 5 jenter.. Vi greide � f� tak i en taxi, og fikk selvf�lgelig tr�kt alle sammen inn. Er jo ikke krise med 4 i baksete her, heldigvis. Flaks for oss! Taxisj�f�ren var i str�lende hum�r, og vi ble gode venner med han p� de 20 minuttene det var � kj�re til hotellet. For en blid mann!

Vel fremme p� hotellet, ble vi enige � ringe opp v�r nye taxivenn n�r vi p� s�ndag m�tte reise hjem igjen. Han ga oss nummeret sitt, gr�t en t�re, og kj�rte vekk. Utrolig hvor godt kjent man blir med menneskene her i Peru.

Vi var ekstase alle sammen da vi sjekket inn. For et nydelig sted, og for en luksus! Stekende sol, nydelig badebasseng og strand. Men toppen av kaka, var vel egentlig..Kaka. Masse kake og is! Selvf�lgelig ogs� masse eksotiske og deilige frukter. S� sulte gjorde vi iallefall ikke. Vi ente opp med 5 ekstra kg alle sammen. Men s�nn g�r det jo bare n�r man kan spise hva man vil, n�r man vi. Hele d�gnet rundt!

(Fikk jo ogs� flere venner her p� hotellet.)

Min stooore glede var snacks-baren. Jeg hadde lest om den p� informasjonsarket, og gledet meg mest til dette. Klokken 11.00 presis, sto jeg klar inne i snacks-baren. Jeg skulle jo selvf�lgelig f� i meg snop! Dessverre har de et annet syn her i Peru p� hva som er snacks. Alt jeg fant var brokkoli, tomat og salat. S� da tok jeg med meg brokkolien min, og satte meg p� solsenga med pepsi istedenfor.

Sola skinte, og vi ble godt over medium stekt hele gjengen. Noe som resulterte i noen ikke fullt s� deilige netter. Men alt i alt, vi kunne ikke hatt det bedre! Vi l� alle rett ut i solsengene og slikka sol. Andre ganger l� vi i bassenget og lekte delfiner eller gamle damer.

Om kveldene var det deilig middag. Utvalget var enormt. Vi var ogs� p� show p� kvelden, noe som var kjempe artig. Disse showene var knallbra, og godt gjennomf�rte. Vi har faktisk v�rt s� heldige at Michael Jackson sto opp fra de d�de! Vi ente ogs� opp p� et diskotek, ble kjent med ei jente, og l�rte � danse latinamerikanske danser. Moro :)

Solnedgangen her var ogs� ufattelig nydelig. For noen farger!

V�r gode venn, Jim (taxisj�f�ren), kom � hentet oss klokken 17.00 p� s�ndag. Sammen reiste vi inn til Mancora, hvor vi skulle vente p� bussen som skulle g� klokken 10.00 p� kvelden. Vi hadde alts� masse med tid, og vi fikk utforsket den spesielle surfebyen! Spennende.