Farvel

Da jeg kom hit i juli, skal jeg innr�mme at jeg noen ganger f�lte dette aldri kom til � ta slutt. At dette skulle v�re livet mitt i over 4 m�neder, var noen ganger vanskelig � takle. Plutselig ville jeg ikke lengre fullf�re dr�mmen min, og jeg angret p� at jeg hadde hatt denne dr�mmen� Det � ikke kunne spr�ket, var vel kanskje det som var mest frustrerende. N�r du �nsker s� inderlig � kommunisere med noen, ogs� bare fungerer det ikke. Heldigvis s� snudde disse f�lelsene seg. Jeg fikk jo s� god hjelp der! Spr�k tar tid, det l�res ikke over natta. Og det var noe jeg bare m�tte godta.

P� barnehjemmet fikk jeg en ekstra familie. Alle klemmene og kyssa. All kj�rligheten. Det er fantastisk. Det � bli stoppet p� gata, bare for � prate. Utrolig hvor hjertelige disse peruanerne er! Jeg s� plutselig hvor �pne disse menneskene var. Sv�rt hjelpsomme og pratsomme. Dette gjorde at tankene snudde seg, og hver dag ble en fryd. Det � f� lov � reise til skolen, og hjelpe til. V�re hos barna p� barnehjemmet p� kvelden. Hjelpe til der det gikk � hjelpe til. Utrolig fint og givende. Bare det � f� v�re med barna p� kvelden noen timer f�r de skal legge seg. Utrolig, utrolig verdifullt. Bare det � kunne hjelpe til slik at tantene kan f� et lite pusterom, de som jobber 24 timer i d�gnet. For noen flinke damer!

Den siste uka gikk utrolig fort. Egentlig hele oppholdet har g�tt utrolig fort. Allikevel har jeg greid � ta vare p� alle �yeblikkene og minnene. Minner og �yeblikk som jeg tar med meg i hjertet mitt for alltid.

Fredagen var min siste dag p� skolen. Plutselig skulle jeg ikke lengre st� opp klokken halv 7 om morgenen og m�te alle disse flotte barna. Plutselig var jeg p� den siste dagen. Denne dagen var ogs� fiesta for � feire barnas rettigheter. Noe som gjorde at det var full fart p� skolen. For min del, passet det utmerket. Det gjorde det litt lettere � komme igjennom dagen. Gjorde at jeg klarte � glemme litt at dette egentlig var min siste dag. Midt i lekene ble det plutselig tatt frem at jeg skulle reise. S� mange pene ord de sa. Takk fra l�rere. S� utrolig hyggelig! Men ogs� veldig t�ft. Det � f� brev og tegninger fra hele 5 klasse, takk og masse gode klemmer. Det var noe jeg satte utrolig stor pris p�. Selvf�lgelig klarte jeg ikke holde t�rene tilbake, og det ble en del snufsing n�r jeg m�tte si farvel til alle. Selvf�lgelig vet jeg at flere av disse menneskene, de vil jeg aldri m�te igjen..

S�ndag var dagen hvor kofferten og sekken var ferdig pakket, og dagen jeg reiste. Da jeg gikk ned i huset med Yrma, ble alle barna og tantene hentet. De hadde laget brev til meg alle sammen, som jeg fikk med meg. Jeg fikk ogs� koselige ord og takk fra de st�rste barna og tantene. Utrolig hvor heldig jeg er som har hatt disse menneskene i livet mitt! Mennesker som vil ha en stor plass i hjertet mitt for alltid.

Men vi vet alle at en dag kommer man til det siste kapittelet, og eventyret avsluttes. Kapittelet lukkes, og man m� begynne p� et nytt. Selvf�lgelig er det bra at livet g�r videre, men det er ogs� trist n�r det inneb�rer � reise fra de menneskene man er blitt s� utrolig glad i. Jeg er s� utrolig takknemlig for tiden min p� barnehjemmet og skolen. Dette har gitt meg utrolig mye l�rdom. L�rdom som jeg tar med meg videre i livet. Det er som pappa sa: �Snart er det ikke lenger en dr�m, snart er det et minne�. Det er der vi er n� n�r jeg sitter p� flyplassen i Florida. Jeg er ikke lengre i Peru, og dr�mmen er n� et minne. Et fantastisk godt minne! En opplevelse i livet som kommer til � ha betydning for mine neste kapitler.

Snipp snapp snute, s� var eventyret ute. 

Oppdatering

Oi! Jeg skal innr�mme at jeg faktisk trodde jeg blogget forrige uke... Dette beviser kanskje hvordan tiden bare flyr forbi. Selvf�lgelig vet jeg at tiden er lik som i Norge. Allikevel m� jeg si at jeg lever i den tro at tiden her i Peru er spesiell. Det g�r s� usannsynlig fort..

Heldigvis er det ikke bare p� grunn av at tiden g�r fort, at den er spesiell. Hovedgrunnen er vel alt hva den gir meg. Tiden. Alle de flotte stundene med barna og menneskene her i Peru. Jeg er s� heldig!

Da jeg reiste ante jeg ikke hva som kom til � m�te meg. N�r jeg n� ser tilbake p� tiden min her i Peru, skj�nner jeg ikke at jeg bare har v�rt her i 4 mnd. Jo, selvf�lgelig. Tiden har sust forbi. Men i forhold til alle opplevelsene og inntrykkene, er det nesten rart at alt kun er studd inn i 4 sm� m�neder... 

Jeg er p� onsdag. Onsdag kveld. Min siste onsdag for denne gang i Peru. S�ndag ettermiddag reiser jeg herfra. Jeg reiser fra livet jeg har levd i 4 mnd. Jeg har snart realisert dr�mmen jeg har dr�mt siden f�r jeg begynte p� barneskolen. Dr�mmen om � jobbe som frivillig. Akkurat her. Snart er det ikke lenger en dr�m. Snart er det et minne. Et fantastisk godt minne jeg vil beholde i hjertet mitt for alltid. 

For ikke lengesiden reiste Eline og jeg inn med hele gjengen fra barnehjemmet til shoppingsenteret i Chiclayo. Flere der hjemme i Norge hadde samlet inn penger i sommer som skulle brukes til noe spesielt som barna trengte. Etter litt prat, fant vi ut at kino og mat kunne v�re en smart ide. Det er f� ganger disse barna er ute av barnehjemmet. De reiser kun ut n�r det er skole, lege, tannlege, kirke osv. Veldig sjeldent er de ute for � kose seg. Selvf�lgelig innimellom, men ikke s� ofte. Det er farlig for barna � g� p� utsiden av omr�det alene. Men dere kan tro de ble glade n�r de kunne reise ut hele gjengen � se film og spise mat! SOM DE KOSTE SEG. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Det � se s� mange glade og takknemlige mennesker. S� tusen takk jenter og gutter, damer og menn som samlet inn penger! De satte uendelig stor pris p� det! 

Den siste tiden har g�tt til lek med barna, v�re p� skolen, og ogs� Mc Flurry (is). P� l�rdag arrangerte vi jentene en "norsk dag" for alle her i Aldea. Vi laget lapper, antrekket var pyjamas, lekte halen p� grisen, fisket etter godteriposer, danset og s� kontiki med de st�rste jentene. S� utrolig moro! :)

Til fredag er min siste dag p� skolen, og jeg skal innr�mme at jeg gruer meg. Plutselig skal jeg ikke lenger m�te opp p� skolen hver dag, og v�re med disse fantastiske menneskene. Denne dagen er det jo ogs� fiesta p� skolen fordi de skal feire barnas rettigheter. S� det skal sies at det ogs� blir en veldig spennende dag :) 

S� blir det litt mer lek med barna her p� barnehjemmet, og s� m� dessverre kofferten pakkes ordentlig for denne gang. Meeeen noen dager igjen enda! Heldigvis!

Hei og hopp!

S� utrolig flott det er � v�re her! Jeg kan ikke si det nok ganger, rett og slett. Ukene bare flyr, tiden raser forbi. Jeg har kun 2 1/2 uke igjen i Peru, og jeg begynner � kjenne at det stikker i hjertet. Jeg begynner � ane hva som kommer.. Dagen hvor jeg m� reise. Men den tid, den sorg. Jeg har jo fortsatt litt tid igjen! Og den skal benyttes til det optimale!

Dagene p� skolen er fantastisk morsomme! Her om dagen m�tte gyml�reren reise, s� Eline og jeg fikk ansvar for gymtimen. Det � holde kontroll p� de kjekke 5 klassingene, det gikk faktisk bra! Det ente med at de ble triste da vi ble hentet tidligere med combien.. Vi ogs�.. Vi koste oss jo s�! Er det noe jeg liker godt, er det � ha ansvar og undervise i gymtimer. Det er s� moro. De smiler og str�ler, og det er mye energi. Selvf�lgelig noen knall og fall osv.. Men s�nn er det jo bare.

Engelsktimene er ogs� veldig l�rerike og spennende. Det � st� foran en klasse, hvor du f�ler du gjerne skulle kunnet spr�ket feilfritt, det er litt skummelt. Allikevel veldig l�rerikt. Heldigvis har spr�ket bedret seg endel siden jeg kom, s� ting g�r mye lettere. Det er ogs� supert og dele engelsktimene med Eline!

I kunsttimene og timene hos f�rskolen fungerer jeg som hjelpel�rer. Dette er veldig moro! Bare det � sitte med barna og hjelpe de. Det gir meg s� mye. Det � se gleden og hva det betyr for dem. Herlig! 6 og 5 klasse lager s� utrolig mye fint i kunsttimene. I en lang periode har det n� blitt laget endel vesker og kurver av papir. S� utrolig flott det blir! Til og med musikk har det blitt litt av i musikktimene. De skulle plutselig l�re � tegne g-n�kkel, til min store begeistring! At jeg har tegnet rundt 30 n�kler de to siste dagene.. Det er ikke tull. Alle ville ha hjelp. Det var visst litt for vanskelig det. Men utrolig g�y. Dette er noe jeg kan! Har jo pugget p� � tegne n�kler p� skolen!

Har ogs� blitt noen bilder fra Monsef� da vi ble hentet med combien p� skolen. En liten smakebit fra byen v�r :)

Og til slutt m� vi ikke glemme den store fotoshooten i casa 4 i ettermiddag. For et rabalder det blir med kamera! Alle vil ta bilder, alle vil se, alle vil p� film. Jeg endte opp med 180 bilder p� kameraet. Og dette kun p� 3 timer. Wow. For en gjeng! Med en gang man gir bort kameraet, det er da det begynner.. :)

Nei for et herlig liv vi har her i Peru. S� mye glede, s� mye smil, s� mye latter. Jeg har sagt det f�r, men m� si det igjen. For et flott sted � v�re!

Dia de la Canci�n Criolla

P� fredag var det siste dagen i oktober, og for mange betyr dette Halloween. Her p� skolen betydde dette "Dia de la Canci�n Criolla". Halloween ble ikke markert her, fordi Halloween er noe som ikke er fra Peru. Noen elever fra hver klasse fremf�rte en sang. Disse sangene handler om Peru, og de synger disse for � hedre landet sitt. �nsket var at barna skulle f� kjenne hvor viktig og hvor stolt man kan v�re over landet sitt. 

De er vanvittig t�ffe disse barna. Bare det � st� foran hele skolen n�r du g�r p� f�rskolen, nei det synes jeg er t�ft det. Ogs� er de flinke ogs� da selvf�lgelig. B�de p� sang og dans. De vet � underholde! Og de fullf�rer med stil, alle sammen! :)

Etter skolen, reiste vi 5 jentene inn til Chiclayo for � kj�pe is :) Her fikk vi en stor overraskelse. Her var det jo pyntet til Halloween! Barna gikk utkledd i kostymer, og gikk Halloween i alle butikkene p� senteret. 

P� l�rdag kveld reiste Mathilde og Camilla fra oss... Heldigvis kommer de tilbake fra tur p� s�ndag. 

Dagene best�r av skole og lek med barna. Ogs� en tur for � kj�pe mc flurry i Chiclayo selvf�lgelig innimellom. Fine dager. Barna er s� herlige!