Wow! For en reise!
Da jeg gikk fra pappa i sikkerhetskontrollen p� Gardemoen, var alt jeg ville � snu. T�rene rant, kroppen verket, og jeg var rett og slett livredd. Det � miste den siste personen som gjorde meg trygg, var rett og slett forferdelig. Jeg trodde for en liten stund at verden skulle g� under. Etter sikkerhetskontrollen m�tte jeg et hav av mennesker. K� over alt, stress og lyd. Ettersom jeg ikke fikk g� inn i passkontrollen enda, satte jeg meg et relativt rolig sted (alts�, helt rolig var det alts� ikke!). Jeg fikk ringt til Steven, og fikk ogs� n� noen gode og trygge ord av han JP� telefonen fulgte han meg faktisk til en butikk slik at jeg kunne f� kj�pt meg litt vann. De beroligende ordene i et kaos uten like, var gull verdt!
Da jeg kom inn p� flyet, var jeg ikke s�rlig h�y i hatten for � si det mildt. Jeg dro fram boka, og leste. Over gangen, alts� �naboen min�, satt ei ung dame med en baby. Ungen hylte som bare rakk�rn, s� jeg m� innr�mme at turen da s� lite lovende ut! Mannen hennes hadde plass mye lengre bak i flyet, s� det endte med at jeg fikk sp�rsm�l av flyvertinnen om � bytte plass. Vel, jeg var ikke akkurat vanskelig � be JLitt lengre bak, samme sete, uten skr�l like n�rme.. JA TAKK!
Flyet som var forsinket p� grunn av tekniske problemer, gjorde at vi hadde ventet i 2 ekstra timer p� flyplassen. N�r vi da fikk beskjed om rett f�r flyet skulle kj�re at det var mer, var det kjipt, men de lovet at det skulle v�re ferdig etter 20-25 minutter. Selvf�lgelig var jeg vel kanskje ganske dum n�r jeg faktisk trodde at vi da ville komme av g�rde.. I alle fall var ikke flyet klar for � kj�re f�r etter 1 time og 20 minutter.. Heldigvis var det dreamlinerfly, og lufta var bedre � puste i (ganske kaldt, men god luft. Kan vel ikke forvente alt perfekt?). Utvalget p� skjermene av filmer og musikk var ogs� bedre. Flyreisa gikk utrolig bra! Jeg holdt meg opptatt med lesing, film, musikk og s�vn.
Da vi landa var det � g� igjennom immigration. Heller ikke da var jeg s�rlig h�y i hatten. Jeg var sliten etter reise, og det gjorde det ikke bedre at jeg m�tte forklare meg for en stor, h�y, m�rk amerikansk mann! Heldigvis fikk jeg dytta fram noen sm� svar, og det gikk veldig greit � g� igjennom. Selv om jeg kjente at hjertet galopperte inni meg.
Da jeg henta bagasjen var det mye styr, men bagasjen v�r kom etter hvert. Vel, jeg skal jo ikke bare v�re borte i 2 uker, s� jeg har jo med meg en del. Heldigvis har jeg klart meg med en koffert og en h�ndbagasje, bare at disse to er fylt opp til akkurat p� kiloen! Her bruker vi maksen av grensa J S� n�r kofferten er p� 22 kilo, h�ndbagasjen p� 10, s� skal det sies at for ei jente som meg, s� er det ganske s� tungt. Dette fikk vel mine �norske venner� med seg da jeg skulle pr�ve � f� tak i kofferten min� Endelig var kofferten p� b�ndet, og jeg sto klar til � ta imot. Det var mye mennesker, noe som gjorde at det var trangt om plassen. S� jeg tok tak i den, og skulle l�fte den fort opp. Problemet var bare, at jeg var litt for svak. Det endte med at jeg m�tte bane meg vei gjennom folka et lite stykke, mens jeg jobbet for hardte livet med � f� dratt den tunge kofferten opp.. Vel, jeg s� nok ut som en tomat for � si det s�nn.. Allikevel skj�nner jeg ikke at ingen av de store mannfolka hjalpt meg? Lille meg, de kunne jo bare strukket ut en hand � hjulpet meg n�r jeg kom springene? Istedenfor sto der bare � glodde..
Da bagasje og alt var henta, m�tte jeg ringe hotellet for at de skulle komme � hente meg. Mannen i telefonen var rask med � svare, og jeg fikk forklaring p� hvor jeg skulle g�. Utrolig stressa og varm som jeg var, kan jeg ikke akkurat si at jeg skj�nte helt hvor jeg skulle g�. Det � f� veibeskrivele fra en mann p� et annet spr�k, og et sted du aldri har v�rt f�r.. Ja det gikk jo fint. Jeg fant a fram. Men n�r han sier p� hj�rnet til venstre, og jeg kommer ut og ser at DET hj�rnet ikke er der fordi det er enda flere.. Ja da ble jeg s� stressa, at jeg m�tte le av meg selv.
Vel etter en lang stund, vi snakkes 20-30 min, kom endelig bussen � henta meg. Og AC�en p� bussen var fantastisk! DA kunne jeg endelig senke skuldrene og slappe av. Det var vanvittig � se skilter med kjente navn, store bygninger, utallige lys! Wow! Ja, det var en utrolig frihetsf�lelse!
Innsjekking og alt gikk supert, og da var det bare � finne rommet. Jeg gikk inn i heisen, og der sto det tallene opp til 12 etasje. Jeg med nummeret mitt fikk hjerneteppe og greide � g� ut i 5 etasje. Hvordan skulle jeg vite i hvilken etasje rommet mitt l�? Det var f�rst da jeg gikk ut d�ra i 5 etasje at jeg fikk en �penbaring. Det f�rste tallet viste jo hvilket rom! Mitt startet p� 3, noe som sa at jeg faktisk skulle ned igjen til 3.. Men jeg endte i alle fall opp p� riktig rom JOg sovnet med en gang jeg la hodet p� puta.
No comments:
Post a Comment