Feiringen av primavera var nydelig. S� mye farger, smil, latter og flotte mennesker. Livet er fantastisk her p� barnehjemmet. Det var tidlig opp for � f� gjort alt av forberedelser ferdig, og ikke minst f� sminke og kl�r p� plass. Det var prinsesse, sommerfugler, pirat, bie. Utrolig fine kostymer de har!
Det er alltid mye glede og latter hver gang det er fiesta her i Peru. Ikke minst elsker jeg fiestaene som skjer her p� barnehjemmet. Det er s� herlig � se hvordan familien trives i hverandres selskap. Ikke bare er det godteri, god mat og brus. Det er ogs� mye lek. Ballong-leken er en klassiker!
Jeg blir bare mer og mer overrasket over kj�rligheten som er her. Det er s� fantastisk!
P� onsdag p� skolen skjedde det noe spesielt. Eline og jeg hadde time med de aller minste (f�rskolen), og inn kom plutselig en gjeng voksne mennesker sammen med rektor. Da jeg virkelig skj�nte hva de skulle, fikk jeg g�sehud. S� mange flotte mennesker det finnes i denne verden! De kom med SKO! De �nsket � donere sko til f�rskolen, f�rste og andre klasse p� skolen v�r. Hvor fantastisk er ikke det!!??
Det var en gjeng barn med store �yne da eskene med skoene ble b�ret inn i klasserommet. Spesielt p� f�rskolen er det mange barn med familier som ikke har s� god r�d. Dette var noe jeg virkelig forsto da jeg snakket med l�rerinnen her en dag. Veldig vondt og trist. Flere kommer stormene bort til meg og viser fram den nye genseren sin (som man lett kan se iegentlig kke er ny). For dem er den jo ny.
Det var utrolig rart � se hvordan barna oppf�rte seg da de fikk nye sko. De var glade, og ikke minst kjempe stolte over de nye og flotte skoene sine.
P� skolen springer det rundt en liten gutt som har s�sknene sine p� skolen. Foreldrene reiser p� jobben, og han blir v�rende alene hjemme. Selv om han ikke g�r her p� skolen, fikk ogs� han et nytt par sko. Da l�rerinnen satte dem p� de sm� f�ttene hans, ble han bare sittende � stirre ned p� skoene. Helt musestill satt han. Du h�rte kun pusten til den lille gutten som satt der og s� ned p� beina sine som n� hadde et par splitter nye sko.
Det er mange triste historier her. B�de p� skolen og her p� barnehjemmet. Heldigvis har de n� sjansen til et bedre liv. Sjansen til � l�re! Men kanskje viktigst, de har et sted � v�re p� dagtid. Et sted som er trygt � v�re. Et sted med l�rere som l�rer barna forskjellen p� rett og galt. L�rer dem at man ikke skal sl� og sparke. L�rer dem at man ikke skal s�re andre. Dette er uendelig verdifullt. De har et trygt sted � bruke dagene sine. De har f�tt en utrolig god sjanse. Allikevel vil bagasjen de har, fortsatt v�re en del av dem. Heldigvis f�r de hjelp til � komme videre og hjelp til � bearbeide den. Noe som er utrolig viktig!
Jeg er heldig som har f�tt lov til � reise ned hit. Oppleve dette fantastiske stedet, og de fantastiske menneskene! Dette er gull verdt.
I dag reiser faktisk Eline og jeg til Lima! Bussen g�r n� i kveld, og vi gleder oss masse. Gruer meg nesten litt ogs�.. En hel uke borte herfra.. Tror uansett det blir knall, og vi gleder oss til opplevelsen. S� hvordan dagen jeg reiser herfra blir, orker jeg nesten ikke tenke p�. Selvf�lgelig blir det godt � se alle hjemme, men � reise fra familien min her blir t�ft. Heldigvis har jeg 7 uker igjen. S� m� utnytte de godt :)
Det er alltid mye glede og latter hver gang det er fiesta her i Peru. Ikke minst elsker jeg fiestaene som skjer her p� barnehjemmet. Det er s� herlig � se hvordan familien trives i hverandres selskap. Ikke bare er det godteri, god mat og brus. Det er ogs� mye lek. Ballong-leken er en klassiker!
Jeg blir bare mer og mer overrasket over kj�rligheten som er her. Det er s� fantastisk!
P� onsdag p� skolen skjedde det noe spesielt. Eline og jeg hadde time med de aller minste (f�rskolen), og inn kom plutselig en gjeng voksne mennesker sammen med rektor. Da jeg virkelig skj�nte hva de skulle, fikk jeg g�sehud. S� mange flotte mennesker det finnes i denne verden! De kom med SKO! De �nsket � donere sko til f�rskolen, f�rste og andre klasse p� skolen v�r. Hvor fantastisk er ikke det!!??
Det var en gjeng barn med store �yne da eskene med skoene ble b�ret inn i klasserommet. Spesielt p� f�rskolen er det mange barn med familier som ikke har s� god r�d. Dette var noe jeg virkelig forsto da jeg snakket med l�rerinnen her en dag. Veldig vondt og trist. Flere kommer stormene bort til meg og viser fram den nye genseren sin (som man lett kan se iegentlig kke er ny). For dem er den jo ny.
Det var utrolig rart � se hvordan barna oppf�rte seg da de fikk nye sko. De var glade, og ikke minst kjempe stolte over de nye og flotte skoene sine.
P� skolen springer det rundt en liten gutt som har s�sknene sine p� skolen. Foreldrene reiser p� jobben, og han blir v�rende alene hjemme. Selv om han ikke g�r her p� skolen, fikk ogs� han et nytt par sko. Da l�rerinnen satte dem p� de sm� f�ttene hans, ble han bare sittende � stirre ned p� skoene. Helt musestill satt han. Du h�rte kun pusten til den lille gutten som satt der og s� ned p� beina sine som n� hadde et par splitter nye sko.
Det er mange triste historier her. B�de p� skolen og her p� barnehjemmet. Heldigvis har de n� sjansen til et bedre liv. Sjansen til � l�re! Men kanskje viktigst, de har et sted � v�re p� dagtid. Et sted som er trygt � v�re. Et sted med l�rere som l�rer barna forskjellen p� rett og galt. L�rer dem at man ikke skal sl� og sparke. L�rer dem at man ikke skal s�re andre. Dette er uendelig verdifullt. De har et trygt sted � bruke dagene sine. De har f�tt en utrolig god sjanse. Allikevel vil bagasjen de har, fortsatt v�re en del av dem. Heldigvis f�r de hjelp til � komme videre og hjelp til � bearbeide den. Noe som er utrolig viktig!
Jeg er heldig som har f�tt lov til � reise ned hit. Oppleve dette fantastiske stedet, og de fantastiske menneskene! Dette er gull verdt.
I dag reiser faktisk Eline og jeg til Lima! Bussen g�r n� i kveld, og vi gleder oss masse. Gruer meg nesten litt ogs�.. En hel uke borte herfra.. Tror uansett det blir knall, og vi gleder oss til opplevelsen. S� hvordan dagen jeg reiser herfra blir, orker jeg nesten ikke tenke p�. Selvf�lgelig blir det godt � se alle hjemme, men � reise fra familien min her blir t�ft. Heldigvis har jeg 7 uker igjen. S� m� utnytte de godt :)
No comments:
Post a Comment