Bes�k p� skolen

Denne dagen reiste Irma og jeg for � bes�ke skolen. Det var utrolig spennende � igjen n� f� vende tilbake hit. Forrige gang vi bes�kte skolen, var de fleste barna inne da vi kom. Denne gangen var de fleste av barna ute, og da jeg gikk ut av bilen kom alle barna springende bort til meg. Det var en utrolig spesiell opplevelse, det � bli s� godt tatt imot! Alle kastet seg om halsen min, og det var klemmer og kyss. Etter hvert gikk jeg inn p� rektors kontor, hvor jeg fikk se litt bilder fra de siste m�nedene p� skolen. Dette var ogs� veldig spennende, � f� se hva de har drevet med.

N� til mandag er det nasjonaldagen i Peru. I den forbindelse hadde barna p� skolen satt opp bord med masse forskjellig mat fra Peru. De hadde ogs� hengt opp kl�r, og hadde p� musikk som er typisk for Peru. Alle som var innom skolen for � se den dagen, kunne g� p� de forskjellige bordene og smake p� maten. Det var b�de fisk, ku, ris og frosk for � nevne noe J

Jeg og de minste barna satt p� med Patty hjem, og vi dro rett f�r bussen. Det var helt fantastisk � se p� combien som fylte seg opp av barn som skulle hjem fra skolen. Synd jeg ikke fikk noe ordentlig bilde.. Den er s� full at man begynner � lure p� �ssen i alle dager de f�r plass.

Reisen frem og tilbake til skolen er ogs� veldig spesiell, og noe som setter spor. For � komme til skolen, kj�rer man p� en �vei� imellom masse falleferdige brakker. Det er utrolig spesielt � kj�re igjennom og se all den fattigdommen. Det er s� utrolig annerledes fra Norge. Allikevel er det ogs� fantastisk � da komme inn til skolen. Skolen ligger som en oase midt i det triste. Det skiller seg ut med hvite vegger, en stor platting til gym og MASSE blomster! Det er en ubeskrivelig opplevelse, og kan ikke engang vises p� bilde. Det blir ikke like fantastisk � se det p� bilde, som det i virkeligheten faktisk er. Inne i klasserommene pryder bilder av barna, tegninger, ord og l�rdom veggene. Klasserommene ser innbydende ut, og det er s� lite som skal til. De norske klasserommene er utrolig kjedelige i forhold til klasserommene her. S� enkelt med tegninger, men det gj�r s� utrolig mye! 

Hundevalpene som ogs� bor p� barnehjemmet:

Bilder fra skolen.

Dagen i g�r

I g�r startet jeg dagen med � vaske litt kl�r. Det � bruke en vaskemaskin p� spansk er ogs� en liten utfordring, men jeg fikk hjelp og det ordnet seg bra. Hjelper som oftest � sp�rre. Av dette oppholdet s� langt har jeg l�rt hvor viktig det er � ta imot hjelp.

Til og med hele natten som jeg alene oppe i administratorboligen. Da kan dere tenke dere jenta var litt stolt av seg selv. Selv om det endte med � m�tte ta ut en firfirsle til og drepe enn litt st�rre edderkopp, var f�lelsen p� morran verdt det. Helt klart. 

Men tilbake til vaskingen. Kl�rna ble rene, og ble hengt opp til t�rk p� snora. Det skal sies at jeg fikk beskjed av hun som vasker her at hun godt kunne vaske kl�rna for meg. Men jeg er ei stor jente, trenger noe � fylle dagene mine med, s� sa at det kunne jeg gj�re selv. Stakar, hun skal f� slippe � vaske undert�yet mitt for eksempel! 

Etter middag, som i g�r faktisk besto av fisk gikk jeg ned � lekte med barna. Barna var inne i husene, men vi gikk etterhvert ut � lekte litt. De er utrolig nydelige hele gjengen, og det er fantastisk � v�re med de. De sprer s� utrolig mye gleder! Siden barna g�r inn for � legge seg og s�nn ved 18.00 tiden, gikk jeg opp for � lese litt og ta inn kl�rne. 

I g�r kveld da jeg skypet med Steven f�r jeg la meg, oppdaget jeg et gigantisk insekt p� gulvet p� rommet mitt. Fysj, da var jeg ikke s�rlig h�y i hatten. Det endte med en utrolig tykk bok som ble kastet opp�. Deretter m�tte jeg ta meg en tur opp� boka, for � v�re sikker p� at jeg hadde klart � knerte monsteret.. Noe jeg s� til morran i dag at jeg klarte.. Det ble ganske mye gris, og maurene har kost seg litt i natt.. De valser n� rundt p� gulvet mitt b�rende p� en arm eller et bein av monsteret. Men jeg fikk knerta det, jeg fikk vaska. Og det helt alene.. S� insektfobien hjelper seg veldig! :)

Legger ved bilder fra i g�r:

Da jeg var i Florida

Da jeg kom til Florida for snart en uke siden, var det rett og slett en helt utrolig frihetsf�lelse. Jeg var helt alene, p� en lang reise, i et land lang hjemmefra. Det var en ubeskrivelig f�lelse det � faktisk kjenne at n� startet livet MITT. � ankomme Florida var f�rste del av reisen, men ogs� det stedet hvor jeg faktisk kjente p� f�lelsen av � starte mitt eget liv. N� bor jeg ikke lenger i de trygge omgivelsene hjemme, jeg har faktisk flydd vekk fra det trygge redet. Bokstavelig talt. 

Dagen i Florida var utrolig spennende. Da hadde jeg det utrolig g�y, selv om det ogs� var ganske skummelt. Det � g� av en flyplass, hvor ingen en gang m�ter deg. Det er litt skummelt alts�..

Jeg har noen ganger ogs� tenkt p� hvorfor jeg har tatt dette valget. Hvorfor drar jeg s� langt hjemmefra helt alene, n�r jeg bare er 19 �r? 

Vel. Mitt forhold til barnehjemmet har alltid v�rt n�rt. Pappa har fortalt masse historier, og for ei lita jente p� barneskolen, kan dette gi en sterk tilknyttning selv om avstanden er stor. Dr�mmen om noen m�neder i Peru har s� lenge jeg kan huske, v�rt et stort �nske. N�r da tiden begynte � n�rme seg, og billetter var bestilt. Da begynte den eldre delen av Christine � tenke. Jeg var ikke lenger et barn som dr�mte om et liv i Peru. Jeg var ei stor jente som hadde en dr�m, som om f� uker skulle bli realitet. Disse f�lelsene m� jeg innr�mme gnagde mye inne i meg. Fordi jeg n� skj�nte hva flere m�neder i Peru faktisk ville si. Det ville ikke bare v�re lett, men ogs� utrolig utfordrene. Flere ganger har jeg tenkt at det ville v�rt lettere om dr�mmen min var en annen. G� et �r p� folkeh�yskole, studere, jobbe et �r.. Leve i de trygge rammene, bli i Norge...

Selvf�lgelig endte det med at jeg dro. Nysgjerrigheten var stor, og ogs� nedturen det ville v�rt � la v�re, unner jeg ikke meg selv. Jeg m�tte reise. Jeg m�tte realisere dr�mmen jeg har dr�mt i s� mange �r. Dr�mmen fra jeg var ei liten jente og ikke tenkte et fnugg p� konsekvensene av mine dr�mmer :) N� har jeg v�rt p� reise i en uke, jeg har v�rt hjemmefra en uke. Jeg har begynt livet mitt, og mitt eget liv har jeg levd i en uke. Jeg bor i et helt annet land, opplever en helt annen kultur, l�rer et helt annet spr�k. Noe som er b�de utfordrene og vanskelig. Allikevel har jeg utrolig mye glede i disse dagene. Jeg opplever barn som til tross for stor bagasje, smiler og ler fordi de n� har mulighet for � vokse opp i et trygt milj�. Barn som er misbrukt, har levd p� gata, spist s�ppel, sovet p� aviser.. Barn som p� grunn av Prosjekt Peru n� sover i myke senger, spiser god mat, har venner, og ikke minst. Barn som p� grunn av Prosjekt Peru fortsatt kan v�re barn!

S� n�r jeg n� opplever dette, s� er det v�rt alle utfordringer. Det � se hvordan barna har det, leke med dem, oppleve gleden og takknemligheten. Det er rett og slett fantastisk. Selv om jeg fortsatt har tunge dager, hvor jeg noen ganger tenker p� det trygge hjemme. Er dette noe som gj�r at jeg vokser. Jeg l�rer mye, og ikke minst om meg selv. Denne raske l�ringen om meg selv er noe jeg vet jeg ikke ville f�tt p� samme m�te om jeg ikke dro hit. 

Derfor �nsker jeg � si at det er utrolig viktig � f�lge dr�mmene sine. Dr�mmer kan bli realitet. Jeg tror iallefall det er utrolig viktig. Eller, jeg vet med sikkerhet at det er viktig. Om jeg ikke hadde fullf�rt denne dr�mmen, ville det v�rt et st�rre nederlag en gropa jeg var i de f�rste dagene. S� kj�r p�, det ordner seg alltid til slutt. Iallefall, det ordner seg om man bestemmer seg for det.

Florida - Fort Lauderdale :)

En fantastisk dag!

Frokosten i dag bestod av varm melk, br�d, ost og en appelsin. Denne jenta, som egentlig ikke liker melk, elsker n� varm melk om morgenen! Den friske frukten gj�r ogs� fantastisk godt for b�de kroppen og hum�ret om morgenen. Fantastisk.

Etter frokost gikk jeg en tur ned � bes�kte de to minste barna som er rundt �ret. De st�rste barna var i kirken p� morran, og de mindre barna hadde fysisk aktivitet fra klokka 10.00 med en l�rer.

P� formiddag skal disse to ha h�neblunden sin, og derfor gikk jeg bort p� banen for � se p� de mindre barna som drev med sport. De har s� ufattelig mye glede n�r de leker, det er s� fantastisk � se p�. Nydelig barn! Etterhvert tok jeg litt vel mye oppmerksomhet fra sporten, s� jeg valgte � g� meg en tur opp til administratorboligen. Jordi kom springene med skjell han plukket i sanda, og ga meg dem mens l�reren pr�vde � undervise. Vel, kunne ikke annet enn � smelte. Blir utrolig r�rt n�r han kaster seg om halsen min n�r han ser meg, og kommer springende for � si hei og gi meg skjell. Dette er nydelige barn alts�!

Se p� han da! Kommer springende med skjell og en klem!



Etter sporten hadde barna en liten pause, hvor det da var g�y � se bilder av seg selv p� kameraet. De ELSKER � se seg selv p� bilder.

Deilige middagen i dag med ris, kylling, s�tpotet og cola!

Hola

Siden det er l�rdag i dag, har alle barna hatt fri fra skolen. S� etter frokosten, gikk jeg ned for � m�te dem. I dag greide kroppen min � ta imot mat uten problemer! Jeg har v�rt s� sliten, at jeg har tvunget ned mat i kroppen. I dag kunne jeg faktisk kose meg med frokost! Kanskje ikke rart n�r jeg fikk nypresset appelsinjuice til frokost? Det er bare helt fantastisk. Kan ikke beskrives med ord. Noe HELT annet en nypresset appelsinjuice i norge. 

Jeg gikk f�rst � bes�kte barna i casa 2. De satt � s� barnetv, s� p� morran i dag var det mye tv titting. Heller ikke TV'n er helt den samme som i Norge. Kan ikke si at oppl�sningen er like bra. Men herlighet, vi i Norge er rett og slett altfor heldige. Disse to dagene har jeg sett uttallige ting som gj�r at jeg er utrolig takknemlig for � bo i Norge. Men denne forskjellen ligger kun i det materiale.. N�r jeg i dag har tilbrakt s� mye tid sammen med dem, ser jeg at jeg egentlig har endel � l�re. S� g�y vi har hatt det ved � leke sisten, spille fotball, vollyball. Og s� utrolig glad disse barna er i hverandre, og i tantene. Det er helt fantastisk � se hvor stor pris de setter p� hverandre, og hvor flinke de er til � ta vare p� hverandre. 

S� fra klokka 09.00 p� morran og til 11.30 var jeg nede i casa 2 og lekte med barna. Etter TVtittinga, lekte vi sisten. Noe barna synes var utrolig g�y. De er utrolig s�te alle sammen. Og etterhvert gikk jeg � bes�kte barna i de andre casaene ogs�. S� traff jeg igjen Jordi! Han husker jeg utrolig godt fra i fjor. En usannsynlig nydelig gutt, som jeg husker som kjempe liten. N� som det har g�tt et �r, er det utrolig � se hvor mye barna har vokst! Noen har allerede begynt p� skolen! Det er n� kun 3 barn her n�r det ikke er skole. 

Det er forressten n� 4 hus, hvor det er 5 barn og en t�a. I fjor da jeg bes�kte, var det kun 3. Det ene huset er det komplett som har ansvar for, s� her var det noen nye barn. S� etter middag var vi alle sammen ute � drev med sport. B�de vollyball og fotball. M� si jeg er ganske utslitt, for det er ikke snakk om noen f� minutter.. Her holdt vi p� i 3 timer.. :) Heldigvis er det utrolig morsomt, og jeg trenger at det skjer noe.

Forressten s� bedrer ogs� spr�ket seg. Jeg klarer � f� forklart meg, selv om jeg feiler MYE. Men de er flinke til � forst� ei jente som pr�ver s� godt hun kan. Spesielt Patty er flink til � l�re meg nye ord! Irma sov ogs� i naborommet hos meg i natt, noe som ogs� var veldig trygt. Pluss at myggnettingen hjalp veldig. 

Ogs� forbien min for sm�kryp bedrer seg. N� kan jeg faktisk g� inn p� do uten � tenke p� edderkopper og alle firfirslene. Det eneste er at jeg enser firfirslene n�r jeg kommer inn p� badet om natta, fordi da t�rr de � komme fram :) S� da kryper de rett over hodet mitt. Fordi de er rett ved dusjen, alts� over hodet mitt n�r jeg g�r inn d�ra. Men jaja, de forsvinner ofte med en gang jeg kommer inn. De er nok mer redde for meg, enn jeg er for de.. Kan nesten ikke tro hvor t�ff jeg har blitt i forhold til at jeg kun har v�rt her i tre dager! Lille meg, som pappa m�tte b�re over en maursti i Barkvik? Hun dreper edderkopper, og dusjer med firfirsler.. Hva har skjedd? :)

Har dessverre ingen bilder fra i dag. Orket rett og slett ikke ta med meg kameraet. Men skal raske p� � f� inn noen bilder etterhvert :)

Tilvenning..

Da jeg kom, s� alt veldig lyst ut. Jeg ble veldig godt tatt imot, og gleden var stor. Som et resultat av en lang reise og jetlag, endte denne gleden ganske fort. Jeg datt rett og slett 100 meter ned i gj�rma, og det � komme opp er ikke alltid like lett...

Selv om dette har v�rt dr�mmen min i s� mange �r, er det ikke bare glede jeg sitter med n�r jeg f�rst er kommet hit. Det � skulle slippe Norge, og n� kun tenke p� nuet og hva som er her er rett og slett forferdelig vanskelig...

Allikevel klarte jeg p� slutten av dagen i g�r � pr�ve � snu :) Irma ble med meg til Chiclayo for � handla vann og de tingene jeg trenger. Det var en spesiell opplevelse! Jeg f�lte meg litt glodd p� n�r jeg gikk rundt p� butikken for � handle. En annen ting som var veldig spesielt fra jenta som har sitti i kassa p� Meny. Det gikk FORFERDELIG tregt i kassa! Synd jeg ikke tok tida p� hvor lenge vi sto der, men jeg vet sikkert at det er det lengste jeg noen gang har st�tt i k� p� en matbutikk. Det var til og med kun to personer forran meg. S� �ssen de greide � bruke s� lang tid, forst�r jeg ikke :) 

Da jeg kom tilbake hadde de hengt opp myggnetting for meg, noe som gjorde natta 100 ganger bedre. Null nye myggstikk til morran i dag! Irma har ogs� sovet i naborommet, s� i natt har jeg ikke f�lt meg s� alene. De er flinke til � ta vare p� meg her nede!

Da jeg v�knet, bestemte jeg meg for � ta en dusj. Vel, det skal sies at dusjen her er litt annerledes fra den hjemme.. Jeg orket ikke engang � vente p� varmtvannet (tar ca 30 min), s� det endte med at jeg bare dusja i kaldt vann. Gikk fint det, en frisk og ordentlig oppv�kning. Etterp� var det frokost, noe som kroppen fortsatt ogs� sliter litt med. Det � tilvende seg maten. Men i dag gikk det overraskende bra, s� det var deilig! Fikk i meg masse n�ring, s� jeg er klar for en ny dag i Peru. Kanskje blir det ogs� en remse sjokolade fra Norge?? Jeg hadde jo fylt opp hele bagasjen av norsk melkesjokolade.. Godt jeg fikk den igjennom hele veien ned til Peru!

Her ser dere dusjen. Ikke helt liksom i Norge, men den funker! :)

Ankomst Florida

Wow! For en reise!

Da jeg gikk fra pappa i sikkerhetskontrollen p� Gardemoen, var alt jeg ville � snu. T�rene rant, kroppen verket, og jeg var rett og slett livredd. Det � miste den siste personen som gjorde meg trygg, var rett og slett forferdelig. Jeg trodde for en liten stund at verden skulle g� under. Etter sikkerhetskontrollen m�tte jeg et hav av mennesker. K� over alt, stress og lyd. Ettersom jeg ikke fikk g� inn i passkontrollen enda, satte jeg meg et relativt rolig sted (alts�, helt rolig var det alts� ikke!). Jeg fikk ringt til Steven, og fikk ogs� n� noen gode og trygge ord av han JP� telefonen fulgte han meg faktisk til en butikk slik at jeg kunne f� kj�pt meg litt vann. De beroligende ordene i et kaos uten like, var gull verdt!

Da jeg kom inn p� flyet, var jeg ikke s�rlig h�y i hatten for � si det mildt. Jeg dro fram boka, og leste. Over gangen, alts� �naboen min�, satt ei ung dame med en baby. Ungen hylte som bare rakk�rn, s� jeg m� innr�mme at turen da s� lite lovende ut! Mannen hennes hadde plass mye lengre bak i flyet, s� det endte med at jeg fikk sp�rsm�l av flyvertinnen om � bytte plass. Vel, jeg var ikke akkurat vanskelig � be JLitt lengre bak, samme sete, uten skr�l like n�rme.. JA TAKK!

Flyet som var forsinket p� grunn av tekniske problemer, gjorde at vi hadde ventet i 2 ekstra timer p� flyplassen. N�r vi da fikk beskjed om rett f�r flyet skulle kj�re at det var mer, var det kjipt, men de lovet at det skulle v�re ferdig etter 20-25 minutter. Selvf�lgelig var jeg vel kanskje ganske dum n�r jeg faktisk trodde at vi da ville komme av g�rde.. I alle fall var ikke flyet klar for � kj�re f�r etter 1 time og 20 minutter.. Heldigvis var det dreamlinerfly, og lufta var bedre � puste i (ganske kaldt, men god luft. Kan vel ikke forvente alt perfekt?). Utvalget p� skjermene av filmer og musikk var ogs� bedre. Flyreisa gikk utrolig bra! Jeg holdt meg opptatt med lesing, film, musikk og s�vn.

Da vi landa var det � g� igjennom immigration. Heller ikke da var jeg s�rlig h�y i hatten. Jeg var sliten etter reise, og det gjorde det ikke bedre at jeg m�tte forklare meg for en stor, h�y, m�rk amerikansk mann! Heldigvis fikk jeg dytta fram noen sm� svar, og det gikk veldig greit � g� igjennom. Selv om jeg kjente at hjertet galopperte inni meg.

Da jeg henta bagasjen var det mye styr, men bagasjen v�r kom etter hvert. Vel, jeg skal jo ikke bare v�re borte i 2 uker, s� jeg har jo med meg en del. Heldigvis har jeg klart meg med en koffert og en h�ndbagasje, bare at disse to er fylt opp til akkurat p� kiloen! Her bruker vi maksen av grensa J S� n�r kofferten er p� 22 kilo, h�ndbagasjen p� 10, s� skal det sies at for ei jente som meg, s� er det ganske s� tungt. Dette fikk vel mine �norske venner� med seg da jeg skulle pr�ve � f� tak i kofferten min� Endelig var kofferten p� b�ndet, og jeg sto klar til � ta imot. Det var mye mennesker, noe som gjorde at det var trangt om plassen. S� jeg tok tak i den, og skulle l�fte den fort opp. Problemet var bare, at jeg var litt for svak. Det endte med at jeg m�tte bane meg vei gjennom folka et lite stykke, mens jeg jobbet for hardte livet med � f� dratt den tunge kofferten opp.. Vel, jeg s� nok ut som en tomat for � si det s�nn.. Allikevel skj�nner jeg ikke at ingen av de store mannfolka hjalpt meg? Lille meg, de kunne jo bare strukket ut en hand � hjulpet meg n�r jeg kom springene? Istedenfor sto der bare � glodde..

Da bagasje og alt var henta, m�tte jeg ringe hotellet for at de skulle komme � hente meg. Mannen i telefonen var rask med � svare, og jeg fikk forklaring p� hvor jeg skulle g�. Utrolig stressa og varm som jeg var, kan jeg ikke akkurat si at jeg skj�nte helt hvor jeg skulle g�. Det � f� veibeskrivele fra en mann p� et annet spr�k, og et sted du aldri har v�rt f�r.. Ja det gikk jo fint. Jeg fant a fram. Men n�r han sier p� hj�rnet til venstre, og jeg kommer ut og ser at DET hj�rnet ikke er der fordi det er enda flere.. Ja da ble jeg s� stressa, at jeg m�tte le av meg selv.

Vel etter en lang stund, vi snakkes 20-30 min, kom endelig bussen � henta meg. Og AC�en p� bussen var fantastisk! DA kunne jeg endelig senke skuldrene og slappe av. Det var vanvittig � se skilter med kjente navn, store bygninger, utallige lys! Wow! Ja, det var en utrolig frihetsf�lelse!

Innsjekking og alt gikk supert, og da var det bare � finne rommet. Jeg gikk inn i heisen, og der sto det tallene opp til 12 etasje. Jeg med nummeret mitt fikk hjerneteppe og greide � g� ut i 5 etasje. Hvordan skulle jeg vite i hvilken etasje rommet mitt l�? Det var f�rst da jeg gikk ut d�ra i 5 etasje at jeg fikk en �penbaring. Det f�rste tallet viste jo hvilket rom! Mitt startet p� 3, noe som sa at jeg faktisk skulle ned igjen til 3.. Men jeg endte i alle fall opp p� riktig rom JOg sovnet med en gang jeg la hodet p� puta.